Alle innlegg
Kom i gang12. juni 20265 min lesing

Start med det kjedelege

AI treng ikkje starte med store strategiprosjekt og blanke presentasjonar. Ofte ligg den beste gevinsten i dei små, irriterande oppgåvene som stel tid kvar einaste veke.


Eg møter mange verksemder som lurer på kvar dei skal byrje med AI. Dei ser at «alle» snakkar om kunstig intelligens, men kvardagen deira handlar meir om e-post, dokument, møte, skjema, kundespørsmål og oppfølging. Då er mitt råd enkelt: Ikkje start med det mest imponerande. Start med det mest kjedelege.

Det høyrest kanskje litt lite ambisiøst ut. Men det er nettopp dei kjedelege oppgåvene som ofte er best eigna for automatisering. Dei er gjentakande, dei følgjer eit mønster, og dei tek merksemd frå folk som heller burde brukt hovudet sitt på kundar, fag og gode vurderingar.

Kjedeleg er ofte perfekt

Når folk høyrer ordet AI, tenkjer mange på noko stort og nesten magisk. Men i praktisk bruk handlar AI ofte om å hjelpe til med tekst, struktur, sortering, forslag og oppsummering. Det er ikkje alltid spektakulært. Men det kan vere svært nyttig.

Tenk på oppgåver som dette: å skrive førsteutkast til svar på e-post, lage referat frå møte, rydde i notat, formulere tilbodstekst, hente ut hovudpunkt frå lange dokument, eller lage ein enkel plan basert på mange små innspel. Slike oppgåver er sjeldan grunnen til at folk valde yrket sitt. Men dei må gjerast.

Når AI tek første runde, kan mennesket ta den viktige siste runden. Det er eit godt prinsipp. AI kan lage utkastet, sortere materialet eller foreslå strukturen. Du eller ein kollega vurderer, rettar, legg til fagkunnskap og tek ansvaret.

Ikkje automatiser rotet ukritisk

Det er freistande å seie: «Kan vi ikkje berre få AI til å fikse alt dette?» Men dersom arbeidsmåten er uklar, blir automatisering fort berre raskare rot. Difor bør første steg ikkje vere å kjøpe eit nytt system. Første steg er å sjå på korleis oppgåva faktisk blir gjort i dag.

Still enkle spørsmål: Kven gjer oppgåva? Kor ofte skjer ho? Kva informasjon trengst? Kva er eit godt nok resultat? Kvar må eit menneske inn og vurdere?

Dette treng ikkje bli eit stort kartleggingsprosjekt. Ta éi oppgåve om gongen. Bruk ein halvtime med dei som faktisk gjer jobben. Skriv ned stega slik dei er, ikkje slik leiinga trur dei er. Då finn de ofte små floker som kan løysast utan mykje teknologi.

AI fungerer best når han får tydeleg retning. Viss du ber han «lage eit svar til kunden», kan resultatet bli tilfeldig. Viss du gir han kontekst, tone, mål, fakta og døme på tidlegare gode svar, blir det mykje betre.

Finn oppgåvene som tappar energi

Dei beste kandidatane er ikkje alltid dei oppgåvene som tek mest tid på papiret. Sjå òg etter oppgåver som tappar energi, skapar utsetjing eller gjer at folk stadig må starte og stoppe.

Her er nokre typiske stader å leite:

  • E-postar som liknar på kvarandre, men må tilpassast litt
  • Møtereferat, oppsummeringar og oppfølgingspunkt
  • Kundespørsmål der svaret finst i dokument eller rutinar
  • Rapportar som må formulerast på nytt kvar månad
  • Tekstar til nettside, nyheitsbrev eller sosiale medium
  • Interne rutinar som ingen orkar å lese fordi dei er for lange

Poenget er ikkje å fjerne folk frå arbeidet. Poenget er å fjerne unødvendig friksjon. Ein tilsett som slepp å bruke ein time på å formulere eit standardbrev, kan bruke den timen på ein vanskeleg kunde, betre kvalitet eller opplæring av ein kollega.

Lag små forsøk med låg risiko

Eg anbefaler nesten alltid små forsøk først. Vel ei oppgåve der feilen ikkje blir katastrofal, og der resultatet uansett skal sjåast over av eit menneske. Då kan de lære mykje utan å setje verksemda i fare.

Eit godt forsøk kan vere å bruke AI til å lage utkast til interne møtereferat. De kan samanlikne med korleis referata vart skrivne før. Blir dei tydelegare? Sparar de tid? Fangar dei opp ansvar og fristar? Kva må de alltid sjekke manuelt?

Eit anna forsøk kan vere å lage ein mal for e-postsvar. AI får ei kundehenvending, litt bakgrunnsinformasjon og beskjed om å skrive eit høfleg, kort og konkret utkast. Den tilsette les gjennom, rettar fakta og sender. Etter nokre veker veit de om dette faktisk hjelper.

Ver varsame med personopplysningar, kundedata og forretningssensitiv informasjon. Bruk verktøy og innstillingar som passar til verksemda dykkar, og lag enkle reglar for kva som kan limast inn i ein AI-teneste. Trygg bruk er ikkje eit hinder for å kome i gang. Det er det som gjer at de kan halde fram.

Mål nytte, ikkje berre fart

Automatisering handlar ikkje berre om å gjere ting raskare. Nokre gonger er den største gevinsten at kvaliteten blir jamnare. Eller at nye tilsette kjem raskare inn i arbeidet. Eller at kundar får betre og meir forståelege svar.

Difor bør de spørje dei som brukar løysinga: Hjelper dette deg? Kva blir betre? Kva blir verre? Kvar må du bruke meir tid på kontroll? AI som ser fin ut i ein demonstrasjon, men irriterer folk i kvardagen, er ikkje ein suksess.

Start enkelt: Vel éi kjedeleg, gjentakande oppgåve denne veka. Skriv ned korleis ho blir gjort i dag, lag ein trygg AI-test med menneskeleg kontroll, og prøv i liten skala i to veker før de vurderer neste steg.

Lurer du på korleis dette ser ut hos dykk? Første samtalen er gratis – og heilt utan forplikting.

Nyheitsbrev · to seriar · gratis

Eit forsprang, rett i innboksen.

Vel det som passar deg: AI for bedrifter – det viktigaste som skjer, og kva det betyr for verksemda di. Eller Vibe Coding – for deg som vil byggje appar og verktøy med AI. Eller begge.

Ingen spam. Berre det som faktisk betyr noko.